Eggeforkle / egg-collecting apron

This apron was made last November, and sent off to Australia as a suprise birthday present. 

My Aussie sister (both of them actually) keeps hens, and the second sister posted this link as a joke on Facebook. I don't like to crochet, but I really liked the idea, so I "translated" the pattern into a sewing pattern. I got help to figure out the size of the egg pockets from some other links online, I'm not the first person to make one.

I found this farm yard fabric and some padding at my local craft store, and got sewing. It turned out pretty cool, and the recipient and her daughter did a beautiful job of modelling and reviewing the apron on Instragram stories when they got it in the mail. 

They live on a lovely farm in Victoria, Australia, and we spent some time with them in July last year. My boys got very friendly with their kids and got to help out with the chores on the farm. We had a lovely time!

A pocket for the mobile phone is a must

Trøye, rett og slett

Det blir heldigvis mer søm enn blogging, for skal man dømme etter aktiviteten her inne, lager jeg ingenting for tiden. Noe mindre enn før har det nok blitt i 2017, i og med at jeg fikk ny jobb med søm hele dagen.

Plagget i dagens innlegg har jeg tenkt på i flere vintre, men det tar ofte litt tid å komme til poenget. Jeg har en veldig grei undertrøye i ull fra Janus, men den er litt for lite utringet for kjolene mine, så den synes litt når jeg har den under. Derfor har jeg altså lenge sett behov for en som er litt mer utringet.
I løpet av vinteren har jeg også fått kloa i litt rundstrikket ullribb fra Janus, så nå var det ikke vits å vente lenger.
Jeg tegnet kjapt av mønster fra den gamle trøya, lagde utrigningen litt større, og på en halv time hadde jeg ny trøye.

Framstykke og bakstykke på samme mønsterdel.

Lilla hjelper står modell, og fargen på ulla kommer riktigst fram på det bildet.

Australia-skjerf

Vi tilbrakte en magisk måned på sommerferie i den australske vinteren i år. Jeg fikk med meg et 200 grams nøste med alpakka/ull fra en lokal produsent. Det er et deilig og mykt garn.
200 gram er ikke nok til en jakke eller genser, og jeg hadde ikke lyst til å blande med annet garn. Jeg søkte litt på nettet etter hva man kan strikke med den mengden garn og den angitte strikkefastheten, og kom over et skjerf i patentstrikk. Et skjerf er den perfekte måten å ta vare på garnet og minnene fra ferien. Jeg bruker masse skjerf hele vinteren,og kan dermed pakke meg inn i sommerferien. Det er nesten så jeg gleder meg til kulden!

Skjerfet er strikket i patentstrikk på pinne 5 til jeg gikk tom for garn.

Bygenser

I sommer har jeg strikket Bygenser etter mønster fra Knitting Inna. Jeg har brukt Sølje pelsullgarn fra Hillesvåg ullvarefabrikk. Jeg har blitt mer oppmerksom på hva som er norsk ull, og med god tilgang til garn der jeg jobber, er det kjekt å prøve nye kvaliteter.
Den eneste ulempen med garnet er at det må nøstes opp før det strikkes. Det er godt å strikke med, og har en litt melert effekt i fargen, noe jeg synes ble veldig fint.

Genseren ble påbegynt på "buss-for-tog" før jeg tok sommerferie, og har vært med på flyet til Australia i ferien.
Jeg ville ikke ha genseren for lang og målte etter Mariusgenseren min, men pga strukturen på framstykket, ble genseren litt kortere enn ønskelig. Den er passe lang bak. Når jeg er ferdig med de to prosjektene jeg har på gang for tiden (en genser til hver sønn), må jeg rekke opp til ermhullene og strikke på litt mer.
Ellers er jeg veldig fornøyd med både fargen og fasongen, og den er lett og god. Jeg brukte litt under 350 gram garn på str M. Også matcher den tøflene mine.

Kofte til datter nummer to

I vår strikket jeg koften til datter nummer to i samme familie som i forrige innlegg.
Også en Nancy-kofte, og også i Sandnes minialpakka. Både garn og knapper fra Nancys strikkestove i Sandnes, veldig passende.

Jeg husker ikke helt, men tror jeg strikket i str 10.

Kofter til mor og datter

Jeg har en god venninne som ikke strikker (!), så da har hun spurt meg om å strikke for seg. Siden jeg er strikkeavhengig, og både jeg og guttene i huset har det vi trenger (og vel så det) av strikkede plagg, er det en vinn-vinn løsning for oss at jeg strikker for henne.

I sommerferien i fjor strikket jeg denne Marius-koften til henne, i minialpakka fra Sandnes Garn. For å gjøre den litt mer personlig, valgte hun lilla kontrastfarge, noe jeg synes ble veldig fint.
Hele koften er strikket på pinne 2,5 for å få rette strikkefasthet, og det ene ermet måtte jeg strikke to ganger. Det er nemlig ørlite forskjell på trepinner og metallpinner....

Koften til eldstedatter var klar til nyttårsaften, en romjulsgave fra mor til henne. Det er en Nancy-kofte, også strikket i minialpakka på pinne 2,5. Det er mor selv som har valgt ut de fine blåfargene.
Det er min første Nancy-kofte, men det blir vel et par til de yngre døtrene etterhvert.
Den kommer ikke helt til sin rett på juleduken, men men.

Begge koftene har fått belegg på innsiden av knappestolpen. Både beleggene og knappestolpene strikket jeg før jeg klippet opp koftene framme. Det var mye lettere å få dem jevne på den måten (også var det greit å utsette den skumle klippingen så lenge som mulig...).
Vi vurderte også matchende lilla knapper til Marius-koften, men ende med nøytrale grå.

Jakken til alt

Ja, det er det den heter, jakken fra hefte 1613 Alpakka voksne fra Sandnes garn.
Jeg har gjort en del endringer fra oppskriften:
- jeg har brukt Finull fra Rauma garn, som har strikkefasthet 26/10 på pinne 3, mens oppskriften er laget for Sandnes Alpakka med strikkefasthet 22/10 på pinne 3,5.
- jeg har strikket bredere ribbekanter; 9 cm nede og 4,5 rundt halskanten
- jeg har strikket jakken en del kortere

Jeg valgte å strikke denne jakken både fordi jeg hadde lyst på en ny strikkejakke som kunne passe til en del av kjolene mine, og fordi jeg ønsket å prøve å strikke i finull.
Jeg la opp til str M, en størrelse større enn jeg ville valgt ellers, og bortsett fra at ermene er litt stramme, ble størrelsen OK.
Fargen er herlig og garnet er bra. Det er en del grovere og stikker mer enn det jeg er vant til med de garnene jeg bruker, men siden jeg likevel skal ha noe under, gjør det ingenting.

Godt fornøyd altså, og jeg kommer nok til å bruke oppskriften til flere jakker i andre farger og garntyper. Kombinasjonen med V-hals og raglanfelling er super til jakker som jeg skal bruke over kjoler.