Sixties Onion 2045

Dette stoffet bare måtte jeg ha da jeg så det første gangen - jeg falt pladask. Typisk nok var det utgått fra Liandlo, og jeg søkte og søkte på nett, uten hell. Til slutt var det en av mine "sykolleger" på det store nettet som hadde kommet over det og tipset meg, og vips! så var to herlige meter av dette stoffet mine!
Samtidig som jeg så stoffet, visste jeg også hva det skulle bli - nemlig nok et eksemplar av Onions kjolemodell 2045. Stoffet heter jo Sixties, så hva kan være mer passende enn et retro kjolemønster?

Jeg styret litt med å få den forrige utgaven av denne kjolen til å passe helt, sikkert fordi jeg begynte litt romslig, så denne gangen klippet jeg ut en ren str S. Den eneste endringen jeg gjorde var å klippe framstykket i en del, i stedet for to, for å slippe å rote til mønsteret. Det funket veldig fint, nederste kant på bærestykket og øvre kant på skjørtet passet nesten perfekt sammen.

Kjolen er god å ha på, og sitter fint :)

Ullbukse til vinteren

Det er en stund siden sist, men heldigvis har jeg gjort mer håndarbeid enn det som er vist på bloggen i det siste.
Denne ullbuksa har ligget lenge på pinnene. Den ble påbegynt sist vinter, men ble liggende da sommeren nærmet seg og andre ting fristet. Da jeg endelig tok den fram igjen i høst, var den ferdig på et par kvelder.
Buksa er strikket for å matche denne genseren til størstegutt, med utgangspunkt i et ullbuksemønster jeg har fått låne av en venninne, med striper etter diagrammet til genseren fra SandnesGarn.

Buksen er ribbestrikket i Sisu på pinne 3,5, en grei kombinasjon. Buksen ble tatt i bruk i det øyeblikket den var ferdig, før jeg hadde fått tredd strikk i hullraden i livet, og størstegutt kan nok være troende til å bruke den hver dag i vinter, om jeg lar ham få lov.

 Med ris på kneet etter middag...
Som på genseren - mange løse tråder å feste i alle fargeskiftene!

Soul birds

Too much?
Da jeg så at Gekko skulle selge dette stoffet i vår, MÅTTE jeg bare ha det. Og det mønsteret jeg ville bruke var Onion 2045. Kjolen var ferdig før sommeren og ble brukt en gang før varmen kom, men det var noe med passformen som ikke helt stemte. Så nå i høst har jeg kortet inn ermene og sydd litt inn i sidene. Jeg var nok litt raus med sømmonnet da jeg klippet, bare for å være sikker på at den ikke skulle bli for trang.

Jeg digger stoffet, det er fresht og mykt og grønt og skjønt, og det er stødig og godt å jobbe med. Kjolen fikk fram en del smil og latter da jeg hadde den på jobb første gangen, og noen fikk assosiasjoner til noe de hadde sett for noen tiår siden.
Passformen til kjolen er fin (etter litt innstramming), og ganske lettsydd. Splitten krever riktignok litt tankearbeid om man ikke har gjort det før, men ellers er de Onion-mønstrene jeg har brukt greie å tilpasse og strikke. Jeg har brukt str S i overdelen og utvidet til str M i skjørtet.