En sydd strikkejakke

Til nå har jeg sydd kjoler og strikket jakker jeg kan ha til (som her, her og her). Etter å ha lett med lys og lykter etter strikkeoppskrift og garn, eller eventuelt symønster eller til og med ferdig strikkejakke, fant jeg dette mønsteret og kom fram til at jeg hadde det perfekte stoffet i ullkassen min.

Mønsteret er Wembley fra Seamwork magazine, et e-blad om søm som gis ut at Colette patterns.
Helt perfekt mønster - skrå åpning, kort jakke, uten lukking, lett å sy. Og lett å tape sammen mønsteret, siden det er så få deler. Fordelen med pdf-mønstre er at du har dem med en gang du har kjøpt dem, så lenge du har internett og en skriver.

Stoffet er deilig merinoull, sommerull fra Janus, i en fin oransjfarge som matcher kjolen helt perfekt. Jeg kjøpte det for en stund siden for å blant annet sy julegave til mannen, men kjøpte noe ekstra med tanke på denne kjolen. Så endelig ble det noe av det.

Jakken har lange ermer med "mansjett" nederst. Jeg liker å trekke opp ermene, men samtidig er det praktisk å kunne ha dem nede dersom temperaturen tilsier det. Så jeg er litt usikker på hva jeg egentlig foretrekker. Men neste gang jeg syr denne, tror jeg at jeg dropper mansjettene, og heller syr ermene lengre (evt kortere) og legger opp med tvillingsøm.

Rachel fra House of Pinheiro har også laget en omslagsvariant av denne jakken.

Fintøy til mannen

Mannen ønsket seg en finvest til jul, ikke i julegave, men til å kle seg i.
Vi fant mønster og stoff på Kreaktiv på Kvadrat, fint ullstoff fra England og mønster fra Burda.

Først sydde jeg prøvevest i bomullslerret, og jeg måtte bare ta inn igjen den ekstra vidden jeg hadde lagt til. Mannen ville gjerna ha en vest som sitter helt inntil, så vi byttet ut hempen bak i ryggen med to innsnitt, siden ryggen ellers var ganske formløst. Jeg markerte på vesten hvor de måtte være, og tegnet av innsnittene fra framstykket på mønsteret.

Både framstykket og bakstykket på vesten er sydd av ullstoffet, mannen ønsket ikke blank bakside. Som for har jeg brukt resten av det gode forstoffet jeg fikk kjøpt fra USA, en polyester charmeuse. Veldig behagelig stoff, både å jobbe med og å ta på seg. Strykeinnlegget heter visst solidott, men hadde en tendens til å slippe litt, etter at jeg hadde strøket det godt fast. Noe jeg gjør feil, tydeligvis...

Vesten sitter akkurat som den skal, i størrelse 50. Mannen er veldig fornøyd, og jeg er litt stolt. Det er alltid kjekt å sy noe fint! Vi har satt i svarte knapper denne gangen, men har fargerike knapper på lur, hvis det skulle være ønskelig å bytte ut en eller flere en gang.