Enden på visa

Alt har en ende, heter det.
I dag er det skoleåret som ender.
Størstegutts lærer gjennom de fire første skoleårene ender sin karriere i dag og går over i pensjonistenes rekker. Kl 21 i går kveld begynte jeg på en hue med vri i Sandnes alpakka som en gave til henne fra størstegutt. Jeg stod opp tidlig i dag og fikk den akkurat ferdig og pakket inn før han måtte gå til skolen. Jeg fikk ikke en gang tatt bilde av den, så dette bildet av resten av garnet får stå som et symbol på enden.

Det har vært flere ender i familien denne og forrige måned, de fleste av mindre gledelig karakter enn enden på et skoleår. Heldigvis har de fleste to ender, en begynnelse og en slutt, så vi får satse på at når noe ender, begynner det noe annet.

Nye pingvint-skjorter

Minstegutt har (merkelig nok) vokst ut av pingvint-skjorten han fikk til fireårsdagen for snart tre år siden, så det var på tide med ny(e).
Stoffet valgte han på en tur til Stoff og stil i fjor høst, men behovet for t-skjorter var ikke så stort i vinter at det ble prioritert. Nå måtte det sys, siden solen kom, og minstegutt bestemte at det skulle lages to stk hvor pingvin- (og isbjørn-)stoffet ble kombinert med striper fra JNY. Jeg var skeptisk til forslaget, men han var bestemt, og resultatet ble jo kjempestilig!

Mønster er fra Ottobre, str 122, og de passer kjempefint.

Jerseyjeans

Det er sjelden jeg kommer meg til Textart, selvom den koselige butikken ligger bare et kvarters kjøring hjemmefra, men tidlig i vår tok jeg meg en tur. De hadde nemlig reklamert med en jeansjersey som jeg tenkte kunne bli til noen fine guttebukser. Guttene syntes det hørtes ut som en strålende idé med myke dongeribukser (de er veldig glade i myke bukser).

Omtrent samtidig kjøpte jeg et Ottobre barn der de hadde et mønster på en bukse sydd av nettopp jeansjersey - praktisk!

Mønsteret på buksen gikk bare opp til 128, men i følge måletabellen skulle det passe fint til mine smale gutter, jeg måtte bare forlenge litt. Da jeg hadde klippet ut mønsteret, syntes jeg det var veldig smalt i lårene, så jeg målte på størstegutt, og det var veldig lite bevegelsesvidde, så jeg la til en cm ved klipping. Selvom det er jersey, ville jeg ikke lage tights heller.

Mønsteret er helt greit å jobbe med. Noe merkelig løsning øverst på lommene, der de går opp over løpegangen til strikken, men det ser fint ut når den er ferdigsydd. 

Pyntesømmene er sydd med tvillingsøm på coverstitchmaskin, og har begynt å rakne litt etter lite bruk, så det gjør jeg nok ikke igjen.

Størstegutt er godt fornøyd med sin myke dongeribukse i alle fall :)

Minstegutts bukse er ganske lik, men her har jeg sydd stikningene med to parallelle sømmer sydd med vanlig symaskin. Hvis den ene rakner, så rakner ikke nødvendigvis den andre...

Jeg hadde disponert stoffet litt tåpelig, så jeg måtte skjøte bak på leggene for å få buksa til minstegutt lang nok.

Resten av stoffet ble akkurat nok til en kortbukse til størstegutt, uten pyntestikninger og baklommer.

Strikket bursdagsgave til meg

Da jeg hadde bursdag i vinter, fikk jeg en herlig pakke med Sandnes Garns alpakka/silkegarn og et mønsterhefte fra Klompelompe fra to gode venninner. Garnet passet til Juliegenseren i heftet.
Ikke så lenge før hadde vi vært samlet i en annen bursdagsfeiring hvor jeg "klaget" over strikkeabstinenser og manglende prosjekter, så det var veldig passende gave. Jeg hadde vel også nevnt at jeg hadde lyst til å strikke noe på tynne pinner, og det fikk jeg.

Pinnestrørrelsen er oppgitt til 3, men for å få riktig strikkefasthet har jeg brukt pinne nr. 2,5 på denne genseren (str 2 på perlestrikk på kantene). Det tar litt tid, men det blir veldig fint da!

Oppskriften er oversiktlig og enkel å følge. Med glattstrikket bol med bare noen fellinger og økninger i sidene for å lage passform, er den lettstrikket også (selvom jeg har en tendens til å bare strikke i vei og dermed må rekke opp igjen når jeg oppdager at jeg har glemt fellingene...).
Mønsteret på ermene er ikke særlig vanskelig heller, og etterhvert klarte jeg å følge det uten å måtte krysse av for hver linje i diagrammet.
Jeg droppet åpningen i nakken av to grunner. Først og fremst fordi jeg synes det er finest uten, og også fordi hvem vil vel strikke frem og tilbake når man kan strikke rundt?

Genseren er strikket i strørrelse M, lengden på bolen og ermene har jeg justert etter egne mål, men de ligger ganske tett opptil oppskriften. Jeg glemte å telle hvor mange nøster jeg fikk, så jeg vet ikke hvordan garnforbruket har vært i forhold til det oppgitte, men jeg sitter igjen med nesten to nøster. (Jeg antar jeg kan veie genseren for å finne det ut.)

Veldig godt fornøyd med gaven, både som strikketøy og som genser! Den sitter som et skudd, er myk og behagelig på, og en herlig farge. Helt toppers :)

Nærbilder av strikket. Jeg synes det ble fint, jeg :)

Fargesprakende vest

Etter at jeg hadde sydd den svarte ullvesten til mannen før jul, kom han trekkende med en skjorte han ville ha sydd om til vest. En veldig kul Quicksilver-skjorte, i en fasong som ikke lenger er siste mote, men stoffet er fortsatt gøy.

Mønsteret til vesten var jo allerede tilpasset, så når mannen hadde vært avgårde på Stoff og stil og funnet rød for og svart sateng til ryggen, var det bare å sette i gang.

En litt vid, og veldig rett, herreskjorte blir veldig greit til en vest.

Hip to be square

Det er ikke ofte jeg har anledning til å dra til Textart, siden butikkens åpningstider sammenfaller med størstegutts treningstider. Men nå har størstegutt endret treningssted, så med litt kortere vei og et ekstra kvarter til rådighet, kom jeg meg til Textart litt tidligere i vår. 

Som alltid var det mye fint i butikken, og dette lekre jerseystoffet fikk bli med meg hjem.

Det tok noen uker før jeg kom fram til hvaslags kjole det skulle bli. Jeg var innom tanken på en kjole med raglanermer, men har ikke mønster på det som jeg har brutk før og som var riktig stil. Så kom det opp et bilde av denne kjolen i stilen til Coco fra Tilly & the buttons i hodet mitt, og jeg fikk det ikke bort. Litt retro, både fasong og stoff burde passe godt sammen.

Ulempen med det mønsteret, er at det overhodet ikke er fasong i det, bortsett fra litt sving i livet, og det blir helt sekk på meg. Heldigvis fikk jeg til slutt en ide, og det kjentes nesten ut som det stod en lyspære over hodet mitt, sånn som det gjør i Donald-bladene: jeg liker siluetten fra Coco, men ikke passformen. Da blander vi den med et mønster der jeg har passformen! 

Som tenkt, så gjort. Fram med mønster og papir, så blandet jeg Coco med Onion 2045. Den har jeg tilpasset til meg tidligere, så det var egentlig bare å tegne den med annen halsåpning og litt videre skjørt. Jeg la også til en cm i bredden på for- og bakstykke for en mindre ettersittende modell.

Kjolen er enkel å sy - bakstykket består av to deler, framstykket av en del med innsnitt. Så er det ermer og oppleggskant. Det som tok lengst tid var halsåpningen. Den var litt for tilkneppet i første versjon, og selvfølgelig hadde jeg sydd på belegg før jeg hadde prøvd den skikkelig. Jeg kunne bare klippe det av, men brukte så veldig lang tid på å tegne nytt belegg. Det er ikke så lett å finne formen på halsåpningen når hele kjolen er sydd sammen. Da jeg endelig var ferdig, hadde jeg sikkert brukt like lang tid på halsåpningen som resten av kjolen tilsammen.

Og på toppen av det hele var jeg ikke helt fornøyd, belegget er litt for stort for halsåpningen, så nå har jeg brukt et par timer på å sprette det av (to ord: elastisk rettsøm), så må jeg korte det litt inn, kanskje stryke på et strykeinnlegg og sy det på igjen. 

Ellers er jeg kjempefornøyd med kjolen! Helt perfekt, faktisk :)

En sydd strikkejakke

Til nå har jeg sydd kjoler og strikket jakker jeg kan ha til (som her, her og her). Etter å ha lett med lys og lykter etter strikkeoppskrift og garn, eller eventuelt symønster eller til og med ferdig strikkejakke, fant jeg dette mønsteret og kom fram til at jeg hadde det perfekte stoffet i ullkassen min.

Mønsteret er Wembley fra Seamwork magazine, et e-blad om søm som gis ut at Colette patterns.
Helt perfekt mønster - skrå åpning, kort jakke, uten lukking, lett å sy. Og lett å tape sammen mønsteret, siden det er så få deler. Fordelen med pdf-mønstre er at du har dem med en gang du har kjøpt dem, så lenge du har internett og en skriver.

Stoffet er deilig merinoull, sommerull fra Janus, i en fin oransjfarge som matcher kjolen helt perfekt. Jeg kjøpte det for en stund siden for å blant annet sy julegave til mannen, men kjøpte noe ekstra med tanke på denne kjolen. Så endelig ble det noe av det.

Jakken har lange ermer med "mansjett" nederst. Jeg liker å trekke opp ermene, men samtidig er det praktisk å kunne ha dem nede dersom temperaturen tilsier det. Så jeg er litt usikker på hva jeg egentlig foretrekker. Men neste gang jeg syr denne, tror jeg at jeg dropper mansjettene, og heller syr ermene lengre (evt kortere) og legger opp med tvillingsøm.

Rachel fra House of Pinheiro har også laget en omslagsvariant av denne jakken.