Sydd ullgenser i Janus-ull (My woolly Renfrew)

Det går fortere å sy enn å strikke, så da jeg ønsket meg en ny ullgenser til vinterferien på fjellet, fant jeg fram dette fine ullstoffet fra Janus.
Det er litt tykkere enn det de bruker i ullundertøyet sitt, og er likt på begge sider.
Mønsteret til Renfrew-genseren fra Sewaholic hadde jeg hatt liggende en stund, så det var på tide å få brukt det.
En veldig enkel genser å sy, men med linning og mansjetter, i tillegg til kragen, er den flottere å se til enn en vanlig t-skjorte. Jeg tok meg ikke tid til å lese veilednigen skikkelig, så jeg klippet i utgangspunktet bare en del til kragen, og da jeg fant ut det skulle være to, hadde jeg bare stoff nok til å klippe den på tvers av trådretningen. I og med at den ene siden er riktig vei, tror jeg det skal gå helt fint - den vil ikke få mulighet til å strekke seg altfor mye.
Genseren er klippet og sydd i str 8, med justeringer for petite, siden jeg er så kort, og den passer veldig fint. Det kan hende jeg vil lage neste variant litt mer innsvingt i livet, for jeg kommer til å bruke dette mønsteret igjen, gjerne i flere varianter. Det er så kjekt med mønster som kan varieres så mye som dette - tre ermelengder og tre halsvarianter. Denne er sydd med ermevariant A og krage C.

Genseren ble god og varm, og ullen fra Janus er en fornøyelse å ha på.

Renfrew - bilde lånt fra Sewaholicpatterns.com

Fitting issues (short back?)

I've been following this blog on Bloglovin, Sew Me Love by Neeno, because she makes some nice dresses. Little did I know that this would come in very handy!
One of the reasons I started sewing my own dresses, is that I am short, especially my back is short, so store-bought dresses are mostly too long for me. Some of them can be shortened at the bottom, but mostly they are too long in the back, and that can be harder to fix in a way that looks neat.

The same issue has appeared when I make my own dresses - a heap of excess fabric bulging in the back, or the waistline dropping too low in the back.
For my Onion 2035 pattern (these dresses 1, 2, 3) I have taken off 4 cm at the centre back, graded out to 0 at the side seams.
For my Onion 2045 (1, 2) the fix isn't as obvious to me, as the dress doesn't have a horisontal seam in the back.
And for my latest dress (not on the blog yet...), I also ended up taking out a lot at the centre back, at the waist seam.

Now, following Neeno in her attempts to make a perfect Anna-dress, I realised I was not the only one with this issue (surprise), only she went about fixing it in a slightly more professional manner - researching the subject online, in stead of doing the homemade "pinch and pin".
I made a mental note of her blogposts (multiple) on the issue, and after making a muslin of the bodice for my Anna-dress, having far too much fabric in the back, I went back to her blog and re-read her posts and her useful links.

So last night, I followed the instructions on how to take out a wedge at the centre back, and the muslin fit so much better! I only did this directly on my muslin, not on the pattern, to test it, so I'll have to transfer it to my pattern once I'm satisfied with the length and width of my wedge.
Sadly I don't have any photos to illustrate this (yet), as I didn't manage to photograph my own back properly...

I didn't find it right now, but there was also a link to a site explaining how to adjust the back on garments with or without back seam(s). I think that will be very useful to me!

Thanks for doing the research for me, Neeno!

Karnvalstid

På skolen arrangerer de karneval for 1. - 3. klasse, og størstegutt kom hjem og forkynte at han ville kle seg ut som banditt. Heldigvis har han ganske bestemte og konkrete tanker om hvordan han vil at ting skal være (det kan jo også by på en del utfordringer), og det gjaldt også kostymet. Brun vest, hatt, rødt tørkle over ansiktet, rutete skjorte og brun bukse. Hatt, bukse og skjorte hadde han fra før, så vi måtte ordne vest og tørkle.
Jeg hadde et stykke rødt bomullslerret liggende, og det ble akkurat nok til et tørkle. Det var for kort til å knytes bak, så vi satte på et par trykknapper.

Vi dro avgårde til Stoff og stil for å finne stoff til vest, og det han ville ha var brun kordfløyel. Etterpå bladde vi gjennom en bunke med Alt om håndarbeide/ Symagasinet for å finne et vestmønster som passet. Mønsteret er fra et julenummer, og beregnet for å sys uten fôr, bare med belegg rundt framkanten, ermehull og i nakken. Jeg hadde lyst til å fôre hele vesten, sånn at baksiden skulle se fin ut, men tenkte ikke på å endre fasongen på beleggene for å gjøre det lettere å sy sammen fôr og belegg... La oss si at jeg lærte av dette. Den delen av jobben tok minst like lang tid som resten av vesten.
Ellers er det ikke noe spesielt å si om vesten, men jeg fulgte fremgangsmetoden fra et annet vestemønster, og må innrømme at jeg stusset litt over syutrykket "cykleslange". Jeg må undersøke det litt nærmere.

Her er i alle fall den hjemmesydde delen av antrekket. Hatten som ble brukt er en Akubra fra Australia, ellers var det en rutete skjorte han fikk av farmor og brun bukse fra Gekko.

Mariusgenser til minstegutt

Mariusgenseren til minstegutt er allerede godt brukt. Den ble strikket ferdig i desember, og var klar akkurat da kulda kom. Og godt var det, for forrige vinters ullgenser var allerede sendt avgårde til størstefetter i Asker.
Mariusgenseren er mye mer populær enn bilgenseren noensinne var, kanskje fordi minstegutt har valgt selv? Det er ofte den beste løsningen... Den første tiden gikk han med bare Mariusen på, uten noe under, for å få brukt den uten å bli for varm. Så de som synes at ullgensere klør - ta en prat med ham!

Genseren er strikket etter mønster fra SandnesGarn, modell 1 i heftet "Klassikere". Jeg prøvde å overtale minstegutt til Mariusvarianten med rundstrikket sal, men det gikk han ikke med på - han skulle ha lik pappa sin! (som jeg faktisk ikke har blogget!)
For at den ikke skulle bli alt for vid og bomsete, la jeg opp maskeantall til str 2 år, men strikket den i lengde 4 år. Den passer kjempefint, og gutten er som sagt godt fornøyd.
Fire nøster marineblå Sisu måtte jeg kjøpe inn, det røde og hvite garnet kommer fra lageret mitt. At jeg har klart å bruke to ulike hvitfarger, oppdaget vi ikke før han hadde på seg genseren ute i dagslys... Jaja.

Stort, mykt og varmt skjerf

Da jeg kjøpte garn til mohairgenseren min, kjøpte jeg et ekstra nøste til å strikke skjerf av. Jeg liker skjerf. Skuffen min med skjerf er så full at den ikke går igjen. Så det er ikke det at jeg absolutt trenger flere...
I SandnesGarns hefte Mohair var det et fint rundstrikket skjerf i hullmønster (modell 11), og nå er jeg innehaver av et sånt. Det er utrolig hvor godt det varmer med et såpass hullete skjerf strikket i så tynt garn! Og det er en veldig mange meter garn på et nøste Silk mohair!

Skjerfet er lett og mykt og akkurat sånn jeg vil ha det. Det kan nok gå tre ganger rundt halsen hvis jeg vil, men henger fint og posete når jeg har det to ganger rundt. Også tar det veldig liten plass når det ikke er i bruk.

 Deilig farge!

Fargen kommer ikke fram på disse bildene, men de viser litt av strukturen i skjerfet.

Ullgenser i en fei

Minstekusina lurte på om vi hadde noen ullgenser hun kunne arve, hun begynner å vokse fra kofta si, men vi har sendt minstegutts fravokste genser til minstefetteren på andre kanten av landet.
Tante ble da grepet av dårlig samvittighet, og sporet opp en stk oppskrift på lettstrikket genser, garn"rester" fra hylla (er kanskje litt overdrevent å kalle 4 - 6 hele nøster i hver farge for rester, men de var ikke tiltenkt noe bestemt) og strikkepinner i tykk størrelse, så ble de genser på jenta i løpet av en helg.
Jeg må si jeg er imponert over hvor lett og fort det gikk å strikke denne, men det er kanskje ikke så rart når bolen består av 90 masker og pinnetykkelsen er 6,5?

Jeg la opp 72 masker (str 2 år) siden jenta er smal og jeg i alle fall ikke pleier å strikke stramt, og strikket ca str 3 år i lengden (mellom målene som er oppgitt for str 2 og 4 år).
Den første delen av ribben i halsen strikket jeg 4 cm for at den ikke skal går for langt opp i halsen, mens jeg fulgte målene for litt større størrelse for de andre delene med vrangbordstrikk.
En annen endring jeg gjorde var å felle av 8 masker før jeg strikket ribben på ermene, for at den skulle bli stram nok rundt håndleddene. Jeg strikket også alle avsluttende ribbkanter med pinne 6 for å få dem litt strammere. Ellers fulgte jeg oppskriften.
Nesten. Jeg brukte en tråd Sisu (blå) og en tråd Lanett (grønn), så det blir litt tykkere enn om begge trådene hadde vært babyull (Lanett).

Navnet på oppskriften stemmer veldig godt, det er en superenkel genser å strikke, og jeg fikk lest masse samtidig som jeg strikket. Jeg la opp på fredag kveld og felte av søndag morgen/formiddag (før frokost).

Jenta og foreldrene så veldig fornøyde ut med ny genser, så holder hun seg nok god og varm i vinter (og kanskje neste?). Og lillebror kan også bruke denne om noen år.

Ullsmekke - prototyp

Årets første ferdigstilte prosjekt var et enkelt et.
Min minste nevø sikler og gulper, slik babyer skal gjøre, og da trengs det smekker.
Nå er det kaldt, og han ønsket seg noe i ull, så det blir lettere å holde varmen.

Jeg har tatt utgangspunkt i mønster på smekke fra "Handmade" (eller var det "Made by me"?), men ikke tatt med hele den bakre trekanten. Dette er en prøve for å finne ut hvordan den passer til ham, og da ble jeg litt kjip på den fine ullen min...

To trykknapper i nakken for justeringsmuligheter.

Ullrester fra Myllymuksut og Janus.