Stille fra vestfronten

Nei, jeg har ikke falt av jordens overflate (hvis man skal tro flat-earthers så er jo det faktisk en mulighet), bare bloggens. Like etter den forrige posten ble lagt ut, begynte jeg i ny jobb, noe som ofte medfører litt stress og lite overskudd i en periode.
Så pådro jeg meg en ryggvondt som jeg fortsatt sliter med, nesten 4 måneder senere.
Jeg har ikke sydd siden november, men strikking har det blitt mye av. Det kan gjøres både stående og liggende på gulvet, så der er jeg heldigvis ikke avhengig av en god rygg.

Her er noen glimt av det jeg har kost meg med de siste månedene:

Sauesokk fra Hillesvåg ullvare.

Strikking liggende foran peisen i vinter. Funker fint det.

Votter før og halvveis i toving. Strikket i Finull, mønster fra Raumagarn.

Lue før toving. Strikket i Finull fra Raumagarn, mønster etter annen lue.

Stående montering av Marius-body, del av en barselgave

Ella-genser - det jeg nettopp har begynt på

Juleullgaver til minstekusina og minstefetter

Minstekusina ønsket seg ullvotter til jul. Tidligere har jeg strikket disse til størstegutt i dobbel sisu, og jeg liker at de er litt tykke, men fortsatt myke og lette å bruke. Posen med Sisu-rester er stor, så det var bare å grave fram noen fine farger. Minstekusina liker blå, så valget falt på tilsammen tre ulike blåfarger, siden jeg gikk tom for den ene underveis...
Tomlene er i alle fall like

Minstefetter ønsket seg ullbody i str 92. I siste bestilling av ullstoff fra Janus, var det også med ribbestrikket turkis/blå ull som egner seg godt til sånt (Janus lager ullundertøy av dette stoffet).

Jeg brukte bodymønsteret fra Heilt spesiell, men siden mønsteret er litt smalt og minstefetter ikke er det, la jeg til litt i bredden. Jeg droppet knappingen i halsen og sydde heller ribb i halsåpningen for å hindre at minstefetter får kald nakke/ skulder. Kantingen rundt lårene sydde jeg av dobbelt ullstoff sydd fast med overlock i stedet for å kante med coverstitchmaskinen. 

Jeg har ikke sett i bruk, men stoffet er veldig elastisk, så den er nok ikke for liten i alle fall...

Ullvotter

Ullvotter er godt å ha i kulden, og de har en tendens til å miste sin "make". I tillegg har størstegutt forlagt et helt par, så det var litt skralt med ullvotter i skuffens hans.

Vottene er strikket i dobbel Sisu, i fargene petrol og turkis (som er rester fra den stripete genseren jeg strikket til ham i høst) på pinne 3,5, så de er skikkelig tettstrikkede. Nesten som tovet.
De passet visstnok perfekt, og han likte fargekombinasjonen.
Oppskriften er fra eget hode, tilpasset hendene som skal ha dem på. Jeg la opp 32 masker til vrangborden og økte så 2 m per pinne når jeg begynte på votten. Til tommel har jeg økt 10 m.