Stille fra vestfronten

Nei, jeg har ikke falt av jordens overflate (hvis man skal tro flat-earthers så er jo det faktisk en mulighet), bare bloggens. Like etter den forrige posten ble lagt ut, begynte jeg i ny jobb, noe som ofte medfører litt stress og lite overskudd i en periode.
Så pådro jeg meg en ryggvondt som jeg fortsatt sliter med, nesten 4 måneder senere.
Jeg har ikke sydd siden november, men strikking har det blitt mye av. Det kan gjøres både stående og liggende på gulvet, så der er jeg heldigvis ikke avhengig av en god rygg.

Her er noen glimt av det jeg har kost meg med de siste månedene:

Sauesokk fra Hillesvåg ullvare.

Strikking liggende foran peisen i vinter. Funker fint det.

Votter før og halvveis i toving. Strikket i Finull, mønster fra Raumagarn.

Lue før toving. Strikket i Finull fra Raumagarn, mønster etter annen lue.

Stående montering av Marius-body, del av en barselgave

Ella-genser - det jeg nettopp har begynt på

Kofter til mor og datter

Jeg har en god venninne som ikke strikker (!), så da har hun spurt meg om å strikke for seg. Siden jeg er strikkeavhengig, og både jeg og guttene i huset har det vi trenger (og vel så det) av strikkede plagg, er det en vinn-vinn løsning for oss at jeg strikker for henne.

I sommerferien i fjor strikket jeg denne Marius-koften til henne, i minialpakka fra Sandnes Garn. For å gjøre den litt mer personlig, valgte hun lilla kontrastfarge, noe jeg synes ble veldig fint.
Hele koften er strikket på pinne 2,5 for å få rette strikkefasthet, og det ene ermet måtte jeg strikke to ganger. Det er nemlig ørlite forskjell på trepinner og metallpinner....

Koften til eldstedatter var klar til nyttårsaften, en romjulsgave fra mor til henne. Det er en Nancy-kofte, også strikket i minialpakka på pinne 2,5. Det er mor selv som har valgt ut de fine blåfargene.
Det er min første Nancy-kofte, men det blir vel et par til de yngre døtrene etterhvert.
Den kommer ikke helt til sin rett på juleduken, men men.

Begge koftene har fått belegg på innsiden av knappestolpen. Både beleggene og knappestolpene strikket jeg før jeg klippet opp koftene framme. Det var mye lettere å få dem jevne på den måten (også var det greit å utsette den skumle klippingen så lenge som mulig...).
Vi vurderte også matchende lilla knapper til Marius-koften, men ende med nøytrale grå.

Ny Mariusgenser til minstegutt

Guttene vokser, og det var vel på tide å bytte ut den Mariusgenseren minstegutt har brukt noen vintere nå (selvom den synes å vokse i takt med ham ) (den var ferdig i desember 2013!!).

Han har selv vært med på fabrikkutsalget til Sandnes Garn og valgt ut farger i Smart og Peer Gynt.Den er strikket i ca str 7 (han er 7 år) - bredde 6, lengde 8.Det gikk fort, under to uker fra jeg handlet til den var ferdig montert. Også måtte han få lue i samme farger. (Fargene på bildene som er av genseren stemmer best med virkeligheten.)

Mariuslue - til meg!

Etter å ha strikket så mye Marius til "alle" andre, ville jeg også ha noe. I lageret mitt var det en del rester etter Mariusgenseren min, nok til en lue.

Mønsteret er fra Mariusboken, vanlig damestørrlse i Sandnes Alpakka.

Nå trenger jeg litt mer grønt garn, for jeg fikk også lyst på Mariussokker, og jeg har bare nok igjen til en...

Mariusgenser til størstegutt

Tidligere har jeg strikket Mariusgensere (+luer og sokker) til meg selv (her og her), minstegutt og mannen (her er i alle fall sokkene og vesten hans), og nå ville størstegutt også ha. Han ville sette sitt eget preg på den, med egen fargesammensetning, så han og jeg tok turen ut til Sandnes Garns fabrikkutsalg for å kikke. Han hadde allerede bestemt seg for fargene: gul, oransj og rød.

Jeg syntes at fargene i Smart ble litt for skarpe, og vi ble sammen enige om å gå for Alpakka som har litt mer dempede farger. Man bekymrer seg jo alltid for at de ikke vil bruke de litt anerledes fargevalgene…

Men jeg trengte ikke å bekymre meg. Genseren ble veldig «ham», og han bruker både den og lua flittig.

Oppskriften er fra ett av heftene til SandnesGarn, strørrelse 8 med litt lengre bol og ermer. 

God jul! Årets julegaver

Det ble noen hjemmesydde/-strikkede julegaver i år også.
Fire av tantebarna fikk klær, og svigermor og svigerinne fikk strikkede kluter.

Først ut er de sydde klærne til størstekusine og minstekusine.

Størstekusine er blitt skolejente og ønsket seg en langermet hverdagskjole. Jeg har brukt mønsteret til Soppkjole i boken til Heilt Spesiell og Jubel, sydd i str 122 med litt ekstra vidde. Jeg har brukt veldig passende soppstoffer fra Gekko sammen med lilla jersey fra Kreativ og lyslilla ribb fra Stoff og stil. Trykknappene er fra Prym.

Minstekusina er veldig glad i blått og elsker filmen "Frost". Frost-stoffet fra Kreativ matchet fint med turkis jersey fra samme sted og en myk velour jeg hadde liggende. Sammen med lilla jersey, også fra Kreativ, ble det en fin kombinasjon. 

Mønster er også her fra Heilt Spesiell og Jubel.

Mellomstefetter og minstefetter fikk strikkede gaver.

Minstefetter fikk seg en ballongshorts, strikket i mørkegrå minialpakka fra SandnesGarn. Oppskriften er også fra Sandnesgarn. Minstefetter er ingen liten tass, så jeg strikket størrelse 1 år, selvom han ikke har rundet året enda.

Mellomstefetter fikk Mariusgenser og -lue. Han har vokst utav Mariusdressen jeg strikket til minstegutt for 5 år siden, så den har blitt sendt videre til minstefetter. Da tenkte jeg at mellomstefetter måtte få sin helt egen Mariusgenser til odel og eie.
Genseren og lua er strikket av Sandnes Garns Sisu fra restelageret mitt, som tydeligvis er ganske omfattende.

Svigermor har rødt på kjøkkenet, så hun fikk en rød klut, mens svigerinnen fikk tre lyseblå.

Mariussokker til kjæresten

Mens jeg strikket Marius for andre, minnet mannen meg på at han ønsket seg Mariussokker.
Jeg har brukt møn steret fra Mariusboka, og fulgt det til punkt og prikke. Til og med lengden på foten passet.
Så nå man han ikle seg Mariusplagg fra topp til tå, med lue, vest, genser (ingen bilder) og sokker.


De ble rilktig så fine, så nå har jeg lyst på et par selv.

En Mariusluefamilie - solgt

Eller Mariusluer til en hel familie.

Etter å ha ”reklamert” på Facebook for Mariusgenseren jeg strikket i vinter/ vår, ble jeg spurt om å strikke Mariusluer til en familie på fire. Veldig kjekt, og det passet kjempefint, siden jeg var i ferd med å gå tom for strikketøy. 

Jeg lagde en oversikt over SandnesGarns Mariusluemønster, sånn at kunden kunne velge de hun ville ha. Det ble to like barneluer, den minste med øreklaffer og snøring (fra heftet ”Klassikere, barn”), og til de voksne ble det rød og blå baggyluer (fra Mariusboka).

Jeg tok med garn til barneluene på ferie på hytta, av en eller annen grunn trodde jeg det skulle holde for en lang hytteferie. Det gjorde det (selvfølgelig) ikke, den første lua var ferdigstrikket på en ettermiddag og kveld. Heldigvis har vi garnbutikk like i nærheten av hytta, så jeg fikk meg litt garn til å holde pinnene i gang, men det var fryktelig irriterende.

Garnforbruket til barneluene var veldig mye mindre enn antatt utfra oppskriftene. Jeg visste det ville holde med et nøste rødt og hvitt til sammen, men at jeg brukte under to nøster marineblå Sisu til begge luene, inkludert øreklaffer og dusker, hadde jeg ikke trodd. Det er greit å notere sånne ting til senere.

Til voksenluene hadde jeg kjøpt inn tre nøster hver av rød og blå, og to nøster hvit Smart. Der satt jeg igjen med to nøster rød, ett nøste hver av hvit og blå.

Alle luene var kjekke å strikke, mønsteret sitter godt i fingrene etter hvert.

Mariusgenser og lue til dame - solgt

Da jeg i vinter stod uten jobb og uten strikkeprosjekter i heimen, la jeg ut en forespørsel på Facebook om det var noen som ønsket noe strikket. Det ble napp, og jeg fikk i oppdrag å strikke en Mariusgenser og en babydress.

Damen som ville ha Mariusgenser har jeg jobbet med for noen år siden. Vi jobbet ikke sammen så lenge, men hun rakk å gjøre et solid inntrykk på meg, og er nok den direkte årsaken til alle kjolene mine. I løpet av de månedene vi jobbet sammen, så jeg henne bare i bukse to ganger, ellers er det kjole hver dag. Hun lærte meg at kjoler ikke bare er festplagg.

I tillegg er hun er skikkelig kjekk dame som er tilfører omgivelsene mye godt, og hun ble dypt savnet blant kollegene da hun sluttet. Det naturlige midtpunktet og en som tar ansvar for det sosiale der hun befinner seg.

Heldigvis har vi holdt kontakten sammen med noen andre tidligere kolleger, og hun har lært seg å strikke, men Mariusgenser ble litt i meste laget, så den fikk jeg æren av å strikke.

Hun ønsket Mariusgenser med rundfelling, og basert på min erfaring, anbefalte jeg Sandnes Alpakka til denne. Det er godt og mykt garn med godt hold til en Mariusgenser.

Genseren er strikket i str M, med en cm lengre ermer og en cm kortere bol. Ellers ingen krumspring, annet enn at jeg feller litt mer i halsen før perlestrikk enn det mønsteret tilsier, for at den skal ligge litt tettere.

Hun ønsket seg også en lue med dusk. Da passet det ikke å bruke det luemønsteret SandnesGarn har til dame, det er en posete modell som henger ned bak. Til dusk, må det være en helt vanlig topplue. Jeg strikket med utgangspunkt i maskeantallet på pannebånd, og brukte samme mønsterstrikk som til genseren. Vi ble enige om rød dusk på toppen.

Det var kjekt å strikke, og en glede å bli spurt, og jeg tror kunden ble fornøyd også. Genseren passer i alle fall fint.

Ny minstefetter - velkommen til verden!

Sist uke ble jeg tante igjen, for femte (og siste?) gang.
Størstekusine og størstefetter på andre kanten av landet har fått en liten bror, og som seg hør og bør må han ønskes velkommen med en gave fra onkel, tante og fettere.

Det er lenge siden jeg begynte å planlegge hva minstefetter skulle få. På min siste tur til Sandnesgarn, sist høst en gang, fant jeg det herlige garnet Alpakka Silke, og jeg kunne ikke motstå. To nøster av det kunne bli en god og myk body til en liten baby.
Mønster til denne bodyen, Fuglemammas body, er å finne i boka "Myk start". Det er en omslagsbody, så den skal ikke tres over hodet. Min minstegutt hadde to slike bodyer som nyfødt, og det var det første han fikk på seg på sykehuset. Siden den er ribbestrikket varer den lenge også. Jeg har brukt trykknapper fra Prym, det er de som er lettest å åpne, så ikke belastningen på plagget blir så stor. Jeg strikket også to tubesokker til. Jeg er usikker på hvor jeg har mønsteret fra, disse er strikket etter en enslig sokk som lå i strikkekurven...

Da minstegutt var liten strikket jeg en Mariusdress til ham. Den har siden blitt brukt av størstefetter og han som nå rykker opp til mellomstefetter. Så er planen at den skal sendes til minstefetter. I mellomtiden tenkte jeg at minstefetter måtte få noe annet Marius, og valget falt på en kjørepose.
Jeg husker ikke hva jeg tenkte da jeg handlet garn til denne, jeg lurer på om jeg så feil i oppskriften, for jeg fant masse blå Sisu i skapet mitt, men posen er strikket i Smart, så jeg måtte ut å handle litt. Noe rester hadde jeg igjen etter Mariusluer og -votter jeg strikket i julegaver.

Jeg har lagt opp i str 3 mnd, men ferdig pose er nærmere str 6 mnd. I og med at det er en pose, gjør det ikke så mye at den er litt stor. Kanskje de får brukt den både nå, mens det fortsatt er vinter, og til høsten igjen, før den blir for liten?
Da jeg hadde strikket posen helt ferdig, men ikke montert den, oppdaget jeg at jeg hadde glemt selehull på baksiden. Kjøreposen er nemlig tilpasset bruk med sele i vogn eller bilstol, med et hull til selen. Det skal felles på både framsiden og baksiden, men jeg glemte som sagt hullet bak. Løsningen ble da å sy rundt der hullet skulle være med symaskin, og klippe opp, slik jeg har gjort til ermer og knappestolpe. Etterpå heklet jeg rundt kanten for å få den fin.

Jeg var så heldig å få et bilde av minstefetter i sine nye klær: