Lang silkejakke

I alle fall silkemyk.
Denne jakken er strikket i AlpakkaSilke fra Sandnesgarn og Plum fra Raumagarn (tynn Silk mohair i oppskriften), så her er det alpakka, silke og mohair i skjønn forening.

Oppskriften er fra Sandnesgarns hefte 1816 Silke, og det er modell 8 som heter noe så spennende som jakke.

Jeg har strikket flere lange jakker i år, dette er den letteste og mykeste av dem. Herlig å ha på, varm og så lett at den nesten ikke kjennes.
Det er ikke lommer i denne, noe som nok er lurt siden garnet er så tynt og lett.
Jeg har strikket str S, med litt ekstra lengde. Jakken passer like fint til kjole som til bukser.
Fargen kommer dessverre ikke så godt fram på bildet, men den er nydelig mørkegrønn.

Kofte til datter nummer to

I vår strikket jeg koften til datter nummer to i samme familie som i forrige innlegg.
Også en Nancy-kofte, og også i Sandnes minialpakka. Både garn og knapper fra Nancys strikkestove i Sandnes, veldig passende.

Jeg husker ikke helt, men tror jeg strikket i str 10.

Kofter til mor og datter

Jeg har en god venninne som ikke strikker (!), så da har hun spurt meg om å strikke for seg. Siden jeg er strikkeavhengig, og både jeg og guttene i huset har det vi trenger (og vel så det) av strikkede plagg, er det en vinn-vinn løsning for oss at jeg strikker for henne.

I sommerferien i fjor strikket jeg denne Marius-koften til henne, i minialpakka fra Sandnes Garn. For å gjøre den litt mer personlig, valgte hun lilla kontrastfarge, noe jeg synes ble veldig fint.
Hele koften er strikket på pinne 2,5 for å få rette strikkefasthet, og det ene ermet måtte jeg strikke to ganger. Det er nemlig ørlite forskjell på trepinner og metallpinner....

Koften til eldstedatter var klar til nyttårsaften, en romjulsgave fra mor til henne. Det er en Nancy-kofte, også strikket i minialpakka på pinne 2,5. Det er mor selv som har valgt ut de fine blåfargene.
Det er min første Nancy-kofte, men det blir vel et par til de yngre døtrene etterhvert.
Den kommer ikke helt til sin rett på juleduken, men men.

Begge koftene har fått belegg på innsiden av knappestolpen. Både beleggene og knappestolpene strikket jeg før jeg klippet opp koftene framme. Det var mye lettere å få dem jevne på den måten (også var det greit å utsette den skumle klippingen så lenge som mulig...).
Vi vurderte også matchende lilla knapper til Marius-koften, men ende med nøytrale grå.

Jakken til alt

Ja, det er det den heter, jakken fra hefte 1613 Alpakka voksne fra Sandnes garn.
Jeg har gjort en del endringer fra oppskriften:
- jeg har brukt Finull fra Rauma garn, som har strikkefasthet 26/10 på pinne 3, mens oppskriften er laget for Sandnes Alpakka med strikkefasthet 22/10 på pinne 3,5.
- jeg har strikket bredere ribbekanter; 9 cm nede og 4,5 rundt halskanten
- jeg har strikket jakken en del kortere

Jeg valgte å strikke denne jakken både fordi jeg hadde lyst på en ny strikkejakke som kunne passe til en del av kjolene mine, og fordi jeg ønsket å prøve å strikke i finull.
Jeg la opp til str M, en størrelse større enn jeg ville valgt ellers, og bortsett fra at ermene er litt stramme, ble størrelsen OK.
Fargen er herlig og garnet er bra. Det er en del grovere og stikker mer enn det jeg er vant til med de garnene jeg bruker, men siden jeg likevel skal ha noe under, gjør det ingenting.

Godt fornøyd altså, og jeg kommer nok til å bruke oppskriften til flere jakker i andre farger og garntyper. Kombinasjonen med V-hals og raglanfelling er super til jakker som jeg skal bruke over kjoler.

En sydd strikkejakke

Til nå har jeg sydd kjoler og strikket jakker jeg kan ha til (som her, her og her). Etter å ha lett med lys og lykter etter strikkeoppskrift og garn, eller eventuelt symønster eller til og med ferdig strikkejakke, fant jeg dette mønsteret og kom fram til at jeg hadde det perfekte stoffet i ullkassen min.

Mønsteret er Wembley fra Seamwork magazine, et e-blad om søm som gis ut at Colette patterns.
Helt perfekt mønster - skrå åpning, kort jakke, uten lukking, lett å sy. Og lett å tape sammen mønsteret, siden det er så få deler. Fordelen med pdf-mønstre er at du har dem med en gang du har kjøpt dem, så lenge du har internett og en skriver.

Stoffet er deilig merinoull, sommerull fra Janus, i en fin oransjfarge som matcher kjolen helt perfekt. Jeg kjøpte det for en stund siden for å blant annet sy julegave til mannen, men kjøpte noe ekstra med tanke på denne kjolen. Så endelig ble det noe av det.

Jakken har lange ermer med "mansjett" nederst. Jeg liker å trekke opp ermene, men samtidig er det praktisk å kunne ha dem nede dersom temperaturen tilsier det. Så jeg er litt usikker på hva jeg egentlig foretrekker. Men neste gang jeg syr denne, tror jeg at jeg dropper mansjettene, og heller syr ermene lengre (evt kortere) og legger opp med tvillingsøm.

Rachel fra House of Pinheiro har også laget en omslagsvariant av denne jakken.

Robson coat - a proper trench coat

I can't believe I've made myself a trench coat! I am very proud of it, so be warned - this post contains a lot of photos!!

This project has taken a while. Firstly to get all the bits together, than to sew it, and lastly to photograph and blog it.

Since I mostly wear dresses, I thought I needed a coat. As much as I love my Minuro jacket, I prefer having a longer coat to wear over dresses, and I decided on the Robson coat, also from Sewaholic.

I had decided on a fabric that I used to make a pair of pants for my eldest son, a gray cotton twill. I had also decided that I needed a lined coat, as this part of the world is always windy, and I'd found a matching cotton satteen for the lining. 

Only trouble was the shop didn't have the twill anymore...

Lining fabric

So I looked all over the Norwegian online shops I could find, and no-one had anything resembling the fabric I was after, mostly stretch knit fabrics, totally useless for a coat anyway.

As luck would have it, my parents were going to the US, and that gave me a good chance to order some fabrics online over there and have them bring it back for me. Saved me a lot on postage and import duty. I ordered a charcoal twill from Mood fabrics, and although it turned out looking a bit different to what I thought, I really like it!

Twill

Finally, I was set to go. 

I'd drafted a pattern for the lining, based on the tutorial given by Sewaholic on Tilly and the buttons's blog. I found it very appropriate as I was sewing a Sewaholic design. The tutorial was easy to follow, so drafting the lining wasn't too hard, just a bit of work. For the sleeve lining I'd ordered a polyester charmeuse from Mood fabrics, as I thought the silk charmeuse I'd read about on Lladybirds blog was too pricey for my 0 salary at the time.

Sleeve lining - right and wrong sides

Based on my previous Sewaholic makes, I cut a size 8. The only change I made was to shorten the coat in all the places indicated on the pattern (above the waist and on the sleeves). Lots and lots of parts, big and small, and I also had a hard time telling the right side from the wrong side of my main fabric. I got the hang of it after a while though.

Once the fabric was cut, I got sewing. Sewaholics instructions are always clear and easy to follow, the only trouble I had was when it came to setting in the sleeves - I found that not all the notches on the sleeves and coat matched. I did my best, and they look and feel right.

Since the pattern is made for an unlined coat, I used the instructions from the Minuro coat for making and attaching the lining. I had some trouble at the bottom of the coat front, since I hadn't accounted for attatching a lining when cutting out the patterns pieces here, but I got around it somehow, and it looks OK.

Originally the need for this coat arised from me wanting a light coat to wear over dresses on those not so summery days. It's turned out to be quite a warm coat, very suitable for fall/ autumn as well, because the twill fabric is heavier than the one I first had my eyes set on, and beause it it lined. 

All in all, I'm very pleased with the coat, and so impressed that I've made it myself!

The only change I need to make for next time, and which I am kicking myself for not making this time, is to give myself some more room in the princess seams in the front, since I'm not your average B-cup. I know I thought about the princess seams being a good place to add some space, but after completing the coat and only having the buttons left, I noticed I hadn't. So I moved the top buttons a little to add a little room, but there is quite a lot of pulling and some restraint on my arm movement when I close them. 

I've used thread from my usual dealer - regular charcoal sewing thread for all the seems, and Guterman top stitching thread for all the top stitching. 

Lining completed

Attaching lining to main fabric at bottom corner - a bit of difference in the length there...

Lining and facing - great fabric match I must say

Getting there!

Sewing the sleeves to the sleeve lining

Sleeve and lining attached

Comleted! 

Sleeve tabs and some serious top stiching

Victoria-blazer - testversjon

Som en del annet jeg lager, har denne jakken vært planlagt lenge. Både stoff og mønster har vært i hus, stoffene er rester etter meitaien jeg sydde til min søster for 1,5 år siden.
Jakkemønsteret er fra By hand London. Jeg har ikke vært helt overbevist om at det er jakken for meg, men jeg har sett mange fine versjoner på internett, så jeg hadde lyst til å prøve. Da er det greit med noen stoffrester. Det svarte er lin (men det smelter litt ved stryking...) og det grå har litt stretch i seg, men er ganske kraftig.

Jeg har ikke gjort noen endringer på jakkemønsteret, bare sydd glatt for på innsiden av ermene. I oppskriften er det bare bolen som er foret, men jeg tenkte det ville bli så styrete å få den av og på uten glatt innside. På grunn av måten ermene skal sy nederst, har jeg bare sydd forstoffet fast i ytterstoffet og så sydd som vanlig. Jeg gad ikke å bruke tid på å tenke ut hvordan det skulle fores skikkelig. Resultatet ble bra, og ermene sklir på. De passer bedre enn på lerretsprøven jeg lagde, siden den ikke er glatt i det hele tatt.
Bolen er foret med vevd viskose, alt fra Stoff og stil.

Jakken ble fin, men jeg er fortsatt usikker. Slagene stikker litt ut, så jeg har satt dem fast med et sting i hvert hjørne. Det hjalp, også har jeg fått presset den bedre etter at jeg tok disse bildene. Jeg synes også det er litt snodig at den ytterste kragen ikke dekker sømmen der hovedstoffet er sydd sammen i naken. Jakken henger i skapet og blir nok brukt.

Erliksant-jakke til yndlingskjolen

Etter at jeg sydde denne kjolen sist sommer, har jeg vært på jakt etter "Jakken" til å ha til. Jeg har kikket på strikkemønster og garn, til og med vært i en butikk, uten å finne den perfekte.
Det var helt til Pickles kjørte "Ukas" på denne Erliksant-jakken i høst. Utfra bildet jeg fikk opp på PC-skjermen, så garnet Big fuzz i fargen "Fløyel" ut til passe perfekt, så jeg tok sjansen og bestilte. Og heldigvis stemte det med virkeligheten også!

Et stort prosjekt, så det har tatt litt tid, men på pinne 7 går det unna. Jeg har strikket jakken i str S og stort sett fulgt oppskriften, men jeg strikket den et par cm kortere enn oppgitt. Jeg er jo noen centimeter kortere enn de fleste. Underveis var jeg litt nervøs for at den skulle bli altfor stor og ukledelig, så jeg var veldig fornøyd da jeg endelig fikk prøvd litt og fikk tommel opp fra husbonden.

En annen endring jeg har gjort, er at jeg har snudd jakken. I følge oppskriften, skal vrangsiden vende ut, såkalt vrang glattstrikk, men jeg syntes det bare så ut som om jeg hadde jakken på vranga, så jeg har snudd den med rettstrikk ut. Det bestemte jeg meg for etter at jeg hadde sydd sammen på toppen av ermene, så jeg har en strek der. Så lenge den er pen og rett, ser det bare ut som om det skal være sånn...
Også glemte jeg i første omgang å strikke vrangbordene på ermene, så de er strikket på rundt etter at alt er montert. Like så greit, så slipper jeg en søm i vrangborden.
Jeg er veldig godt fornøyd med jakken. Den er deilig og myk og god og varm, og til våren kan den nok fungere som ytterjakke. Den eneste utfordringen er at jeg ikke har plass til den i skuffen...

Strikkejakke i alpakka til minstegutt

Minstegutt er ikke så liten lenger - han vokser stadig, og siden størrelsesforskjellen på ham og storebroren ikke er så stor, er det ikke så mye arvetøy å få. Flere av fleecejakkene til minstegutt var nå blitt for små, og behovet for et nytt mellomlag meldte seg. Jeg fant derfor fram noen nøster marineblå alpakka fra SandnesGarn som jeg hadde kjøpt billig pga fare for avfarging. Det egnet seg ikke til å strikke sammen med hvitt eller andre lyse farger, siden det kanskje kan farge av, så en ensfarget ulljakke var passende.

Jeg brukte samme oppskrift som til størstegutts ulljakke. Mønsteret er laget for dobbel Sisu, jeg strikket denne i enkel alpakka. Det funket fint det. Som på størstegutts jakke strikket jeg krage i stedet for hette, og den fikk glidelås framme.
Minstegutt var veldig begeistret for å få ny, varm jakke, men dessverre har den strukket seg veldig masse etter kort tids bruk. Det er nok siden den er så løst strikket, og det er ganske god elastisitet i alpakkagarnet. Minstegutt er heldigvis fortsatt fornøyd, men nå stikker jakken ut under ytterjakken.
Det nederste bildet gjengir fargen best.

Ulljakke med lue til vinteren

Helt siden i vår har størstegutt ønsket seg en strikkejakke. Hver gang vi har vært i en garnbutikk har han kikket på garn han kunne tenke seg jakke av, ofte de tjukkeste garntypene, samtidig som han ville ha det dobbelt.
Etter sommeren tok vi en tur til fabrikkutsalget til Sandnesgarn, og der hadde de utstilt en modell som var strikket med dobbelt garn, dobbel Sisu. Heldigvis likte han denne jakken, så vi kunne handle både garn og oppskrifshefte.

Garnet jeg har brukt er Sisu, en tråd med grønn og en med brun. Oppskriften er "Jack og bønnestengelen" (nr 2) i heftet 1401 Sisu Barn "Det var en gang...". 
Jeg har strikket den i størrelse seks år, med tilpasninger for lengden, og den er uten hette med en improvisert krage. Jeg strikket fram og tilbake med to vendinger på hver side for å gjøre den høyere framme. Glidelåsen er fra Stoff og stil.

Siden jeg ikke strikket hette var det ett nøste i hver farge til overs, og det ble til en "hue med vri" etter oppskrift fra Litlo og Kalen. Størstegutt elsker lua, ikke for varm og ikke for kald.