Stille fra vestfronten

Nei, jeg har ikke falt av jordens overflate (hvis man skal tro flat-earthers så er jo det faktisk en mulighet), bare bloggens. Like etter den forrige posten ble lagt ut, begynte jeg i ny jobb, noe som ofte medfører litt stress og lite overskudd i en periode.
Så pådro jeg meg en ryggvondt som jeg fortsatt sliter med, nesten 4 måneder senere.
Jeg har ikke sydd siden november, men strikking har det blitt mye av. Det kan gjøres både stående og liggende på gulvet, så der er jeg heldigvis ikke avhengig av en god rygg.

Her er noen glimt av det jeg har kost meg med de siste månedene:

Sauesokk fra Hillesvåg ullvare.

Strikking liggende foran peisen i vinter. Funker fint det.

Votter før og halvveis i toving. Strikket i Finull, mønster fra Raumagarn.

Lue før toving. Strikket i Finull fra Raumagarn, mønster etter annen lue.

Stående montering av Marius-body, del av en barselgave

Ella-genser - det jeg nettopp har begynt på

Lang silkejakke

I alle fall silkemyk.
Denne jakken er strikket i AlpakkaSilke fra Sandnesgarn og Plum fra Raumagarn (tynn Silk mohair i oppskriften), så her er det alpakka, silke og mohair i skjønn forening.

Oppskriften er fra Sandnesgarns hefte 1816 Silke, og det er modell 8 som heter noe så spennende som jakke.

Jeg har strikket flere lange jakker i år, dette er den letteste og mykeste av dem. Herlig å ha på, varm og så lett at den nesten ikke kjennes.
Det er ikke lommer i denne, noe som nok er lurt siden garnet er så tynt og lett.
Jeg har strikket str S, med litt ekstra lengde. Jakken passer like fint til kjole som til bukser.
Fargen kommer dessverre ikke så godt fram på bildet, men den er nydelig mørkegrønn.

Gustavgenser til minstegutt

Sist høst strikket jeg gensere til begge guttene fra heftet "Mykt til barn" fra Sandnesgarn.
Minstegutt valgte seg Gustavgenseren, den som er avbildet på forsiden av heftet.
Han byttet om litt på fargene.

Jeg har strikket den i Tynn alpakka fra DSA.
Siden den er strikket i tynt garn, er den ikke så altfor varmt, og dermed har minstegutt fått brukt den en del i vinter.

Australia-skjerf

Vi tilbrakte en magisk måned på sommerferie i den australske vinteren i år. Jeg fikk med meg et 200 grams nøste med alpakka/ull fra en lokal produsent. Det er et deilig og mykt garn.
200 gram er ikke nok til en jakke eller genser, og jeg hadde ikke lyst til å blande med annet garn. Jeg søkte litt på nettet etter hva man kan strikke med den mengden garn og den angitte strikkefastheten, og kom over et skjerf i patentstrikk. Et skjerf er den perfekte måten å ta vare på garnet og minnene fra ferien. Jeg bruker masse skjerf hele vinteren,og kan dermed pakke meg inn i sommerferien. Det er nesten så jeg gleder meg til kulden!

Skjerfet er strikket i patentstrikk på pinne 5 til jeg gikk tom for garn.

Bygenser

I sommer har jeg strikket Bygenser etter mønster fra Knitting Inna. Jeg har brukt Sølje pelsullgarn fra Hillesvåg ullvarefabrikk. Jeg har blitt mer oppmerksom på hva som er norsk ull, og med god tilgang til garn der jeg jobber, er det kjekt å prøve nye kvaliteter.
Den eneste ulempen med garnet er at det må nøstes opp før det strikkes. Det er godt å strikke med, og har en litt melert effekt i fargen, noe jeg synes ble veldig fint.

Genseren ble påbegynt på "buss-for-tog" før jeg tok sommerferie, og har vært med på flyet til Australia i ferien.
Jeg ville ikke ha genseren for lang og målte etter Mariusgenseren min, men pga strukturen på framstykket, ble genseren litt kortere enn ønskelig. Den er passe lang bak. Når jeg er ferdig med de to prosjektene jeg har på gang for tiden (en genser til hver sønn), må jeg rekke opp til ermhullene og strikke på litt mer.
Ellers er jeg veldig fornøyd med både fargen og fasongen, og den er lett og god. Jeg brukte litt under 350 gram garn på str M. Også matcher den tøflene mine.

Kofte til datter nummer to

I vår strikket jeg koften til datter nummer to i samme familie som i forrige innlegg.
Også en Nancy-kofte, og også i Sandnes minialpakka. Både garn og knapper fra Nancys strikkestove i Sandnes, veldig passende.

Jeg husker ikke helt, men tror jeg strikket i str 10.

Kofter til mor og datter

Jeg har en god venninne som ikke strikker (!), så da har hun spurt meg om å strikke for seg. Siden jeg er strikkeavhengig, og både jeg og guttene i huset har det vi trenger (og vel så det) av strikkede plagg, er det en vinn-vinn løsning for oss at jeg strikker for henne.

I sommerferien i fjor strikket jeg denne Marius-koften til henne, i minialpakka fra Sandnes Garn. For å gjøre den litt mer personlig, valgte hun lilla kontrastfarge, noe jeg synes ble veldig fint.
Hele koften er strikket på pinne 2,5 for å få rette strikkefasthet, og det ene ermet måtte jeg strikke to ganger. Det er nemlig ørlite forskjell på trepinner og metallpinner....

Koften til eldstedatter var klar til nyttårsaften, en romjulsgave fra mor til henne. Det er en Nancy-kofte, også strikket i minialpakka på pinne 2,5. Det er mor selv som har valgt ut de fine blåfargene.
Det er min første Nancy-kofte, men det blir vel et par til de yngre døtrene etterhvert.
Den kommer ikke helt til sin rett på juleduken, men men.

Begge koftene har fått belegg på innsiden av knappestolpen. Både beleggene og knappestolpene strikket jeg før jeg klippet opp koftene framme. Det var mye lettere å få dem jevne på den måten (også var det greit å utsette den skumle klippingen så lenge som mulig...).
Vi vurderte også matchende lilla knapper til Marius-koften, men ende med nøytrale grå.

Ny Mariusgenser til minstegutt

Guttene vokser, og det var vel på tide å bytte ut den Mariusgenseren minstegutt har brukt noen vintere nå (selvom den synes å vokse i takt med ham ) (den var ferdig i desember 2013!!).

Han har selv vært med på fabrikkutsalget til Sandnes Garn og valgt ut farger i Smart og Peer Gynt.Den er strikket i ca str 7 (han er 7 år) - bredde 6, lengde 8.Det gikk fort, under to uker fra jeg handlet til den var ferdig montert. Også måtte han få lue i samme farger. (Fargene på bildene som er av genseren stemmer best med virkeligheten.)

Enden på visa

Alt har en ende, heter det.
I dag er det skoleåret som ender.
Størstegutts lærer gjennom de fire første skoleårene ender sin karriere i dag og går over i pensjonistenes rekker. Kl 21 i går kveld begynte jeg på en hue med vri i Sandnes alpakka som en gave til henne fra størstegutt. Jeg stod opp tidlig i dag og fikk den akkurat ferdig og pakket inn før han måtte gå til skolen. Jeg fikk ikke en gang tatt bilde av den, så dette bildet av resten av garnet får stå som et symbol på enden.

Det har vært flere ender i familien denne og forrige måned, de fleste av mindre gledelig karakter enn enden på et skoleår. Heldigvis har de fleste to ender, en begynnelse og en slutt, så vi får satse på at når noe ender, begynner det noe annet.

Strikket bursdagsgave til meg

Da jeg hadde bursdag i vinter, fikk jeg en herlig pakke med Sandnes Garns alpakka/silkegarn og et mønsterhefte fra Klompelompe fra to gode venninner. Garnet passet til Juliegenseren i heftet.
Ikke så lenge før hadde vi vært samlet i en annen bursdagsfeiring hvor jeg "klaget" over strikkeabstinenser og manglende prosjekter, så det var veldig passende gave. Jeg hadde vel også nevnt at jeg hadde lyst til å strikke noe på tynne pinner, og det fikk jeg.

Pinnestrørrelsen er oppgitt til 3, men for å få riktig strikkefasthet har jeg brukt pinne nr. 2,5 på denne genseren (str 2 på perlestrikk på kantene). Det tar litt tid, men det blir veldig fint da!

Oppskriften er oversiktlig og enkel å følge. Med glattstrikket bol med bare noen fellinger og økninger i sidene for å lage passform, er den lettstrikket også (selvom jeg har en tendens til å bare strikke i vei og dermed må rekke opp igjen når jeg oppdager at jeg har glemt fellingene...).
Mønsteret på ermene er ikke særlig vanskelig heller, og etterhvert klarte jeg å følge det uten å måtte krysse av for hver linje i diagrammet.
Jeg droppet åpningen i nakken av to grunner. Først og fremst fordi jeg synes det er finest uten, og også fordi hvem vil vel strikke frem og tilbake når man kan strikke rundt?

Genseren er strikket i strørrelse M, lengden på bolen og ermene har jeg justert etter egne mål, men de ligger ganske tett opptil oppskriften. Jeg glemte å telle hvor mange nøster jeg fikk, så jeg vet ikke hvordan garnforbruket har vært i forhold til det oppgitte, men jeg sitter igjen med nesten to nøster. (Jeg antar jeg kan veie genseren for å finne det ut.)

Veldig godt fornøyd med gaven, både som strikketøy og som genser! Den sitter som et skudd, er myk og behagelig på, og en herlig farge. Helt toppers :)

Nærbilder av strikket. Jeg synes det ble fint, jeg :)

Mariuslue - til meg!

Etter å ha strikket så mye Marius til "alle" andre, ville jeg også ha noe. I lageret mitt var det en del rester etter Mariusgenseren min, nok til en lue.

Mønsteret er fra Mariusboken, vanlig damestørrlse i Sandnes Alpakka.

Nå trenger jeg litt mer grønt garn, for jeg fikk også lyst på Mariussokker, og jeg har bare nok igjen til en...

Mariusgenser til størstegutt

Tidligere har jeg strikket Mariusgensere (+luer og sokker) til meg selv (her og her), minstegutt og mannen (her er i alle fall sokkene og vesten hans), og nå ville størstegutt også ha. Han ville sette sitt eget preg på den, med egen fargesammensetning, så han og jeg tok turen ut til Sandnes Garns fabrikkutsalg for å kikke. Han hadde allerede bestemt seg for fargene: gul, oransj og rød.

Jeg syntes at fargene i Smart ble litt for skarpe, og vi ble sammen enige om å gå for Alpakka som har litt mer dempede farger. Man bekymrer seg jo alltid for at de ikke vil bruke de litt anerledes fargevalgene…

Men jeg trengte ikke å bekymre meg. Genseren ble veldig «ham», og han bruker både den og lua flittig.

Oppskriften er fra ett av heftene til SandnesGarn, strørrelse 8 med litt lengre bol og ermer. 

Mariussokker til kjæresten

Mens jeg strikket Marius for andre, minnet mannen meg på at han ønsket seg Mariussokker.
Jeg har brukt møn steret fra Mariusboka, og fulgt det til punkt og prikke. Til og med lengden på foten passet.
Så nå man han ikle seg Mariusplagg fra topp til tå, med lue, vest, genser (ingen bilder) og sokker.


De ble rilktig så fine, så nå har jeg lyst på et par selv.

Klutedilla

Jeg har fått klutedilla. Lett å strikke, nye teknikker å lære seg.

Det begynte i sommer, med kluteheftet til Sandnesgarn og noe Mandarin medi på tilbud på garnbutikken på hytta. Først ble de disse to brune klutene i nettpatent og strukturstrikk.

Senere avanserte jeg til blått bomullsgarn, både Mandarin medi og Mandarin petit fra Sandnesgarn, som matcher tekjelen vår. Det blir riktig så lekker på kjøkkenet.
Håndkleet er strikket i falsk patent, mens kluten er strikket i patent. Opphenget på håndkleet er heklet, også har det fått en trykknapp.

Også et håndkle i rutemønster.