Kofter til mor og datter

Jeg har en god venninne som ikke strikker (!), så da har hun spurt meg om å strikke for seg. Siden jeg er strikkeavhengig, og både jeg og guttene i huset har det vi trenger (og vel så det) av strikkede plagg, er det en vinn-vinn løsning for oss at jeg strikker for henne.

I sommerferien i fjor strikket jeg denne Marius-koften til henne, i minialpakka fra Sandnes Garn. For å gjøre den litt mer personlig, valgte hun lilla kontrastfarge, noe jeg synes ble veldig fint.
Hele koften er strikket på pinne 2,5 for å få rette strikkefasthet, og det ene ermet måtte jeg strikke to ganger. Det er nemlig ørlite forskjell på trepinner og metallpinner....

Koften til eldstedatter var klar til nyttårsaften, en romjulsgave fra mor til henne. Det er en Nancy-kofte, også strikket i minialpakka på pinne 2,5. Det er mor selv som har valgt ut de fine blåfargene.
Det er min første Nancy-kofte, men det blir vel et par til de yngre døtrene etterhvert.
Den kommer ikke helt til sin rett på juleduken, men men.

Begge koftene har fått belegg på innsiden av knappestolpen. Både beleggene og knappestolpene strikket jeg før jeg klippet opp koftene framme. Det var mye lettere å få dem jevne på den måten (også var det greit å utsette den skumle klippingen så lenge som mulig...).
Vi vurderte også matchende lilla knapper til Marius-koften, men ende med nøytrale grå.